TSL-kronikk #3 - Eiendomsrett eller allemannsrett?

Kronikken Eiendomsrett eller allemannsrett? på trykk i Nordlys 27. mars 2020 - side 32-33 i e-avisen.

Kronikk #3 fra TSL, av Gisle Løkken, ligger nå ute:

Eiendomsrett eller allemannsrett?

I den forrige kronikken i Tromsø sjøfrontlaboratoriums serie; Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum (nordnorskdebatt.no, 2. mars / Nordlys, 14. mars), diskuterte vi planprosesser og hvorfor det er viktig med åpenhet og demokrati i saker som angår vår felles fremtid, i så stor grad som det nye Norges arktiske universitetsmuseet gjør. I denne kronikken skal vi derfor se på eierskap og grunnrettigheter, som er noe av det som har størst kraft i plan- og byggesaker, og som naturligvis lett kan komme i motsetning til vår alles rett til å bruke byen og landskapet.

Moderne vestlige byer – som Tromsø, har vært gjennom en lang periode med av-industrialisering. Dette har frigjort store arealer og sentrumsområder som tidligere ble brukt til varehåndtering og handel, skipsverft, og annen sjørettet næring- og industriaktivitet. Drivkraften for disse store omveltningene, er i stor grad global økonomi, og endringer i vareproduksjon og -handel, men også samtidig den voldsomme verdiakkumulering som gjerne ligger i disse områdene.

De seneste 40 års byutvikling har nesten utelukkende vært drevet frem av private interesser, og samtidig har det foregått en nedbygging av den politisk visjonsstyrte byutviklingen. Det er ikke automatisk et problem, men det blir et uoverstigelig dilemma når allemannsbyen, og den kollektive og tilgjengelige byen, lukkes og privatiseres – og i stor grad omdannes til et verktøy for noens profitt. Den private eiendomsretten står sterkt i Norge, og er beskyttet i grunnloven. Like fullt er eiendomsretten en konstruksjon det bør stilles spørsmål ved – all den tid eiendomsrett og kapitalinteresser i seg selv gir makt til å bestemme utviklingen i byer og felles landskaper som burde tilhøre alle.

1700-tallets og opplysningstidens store tenker, Jean-Jacques Rousseau, var for eksempel sterkt kritisk til privat eierskap til noe så grunnleggende som jorden overhodet – og mener at vi alle holdes for narr; [d]en første som hegnet inn et område, og som sørget for å si, dette tilhører meg, og fant ut at folk var tilstrekkelig enfoldige til å tro ham, var den sanne grunnlegger av et samfunn basert på privat eiendomsrett. (...) Ta dere i akt for denne bedrager! Dere er fortapte, hvis dere glemmer, at avlingen tilhører alle, og at jorden ikke tilhører noen.

Havnebyers sjøfronter og kaier, er en del av det man i Danmark omtaler som herlighetslandskaper, og er havnebyenes største aktivum. Men det er også her den største kapitaliseringen har foregått, og det er derfor her det etter kapitalens logikk bør privatiseres og bygges mye. Den kjente by-sosiologen Henri Lefebvre beskriver motsetningene som er mellom å ha rettigheter til byen gjennom eierskap, og retten som ligger i å bebo og bruke byen. Dette er motsetninger som ikke er forenelige, dersom de ikke reguleres av lover som overstyrer eierskap, og prioriterer allemannsretten. Problemstillingen er kanskje ikke så synlig for de fleste av oss, som tilhører et betalingsverdig borgerskap, men kjennes på kroppen hos de eiendom- og kapitalløse. I motsetning til gata, som grunnleggende sett er et allment og demokratisk rom, er plasser og steder som bygges inn i kjøpesentre og private prosjekter, underlagt andre bestemmelser, der eiere kan begrense adgang etter egne forestillinger og idealer. Dette er da også realiteter, som i store byer andre steder i verden, har utløst omfattende; Right to the City Movements / retten til byen-bevegelser, og Occupy-bevegelser som; We are the 99% (i USA er dette en reaksjon på at 1% av befolkningen har det meste av makt og eierskap i samfunnet).

(Kronikken fortsetter under illustrasjonen.)

Når Norges arktiske universitetsmuseum skal etableres, skjer det på ei tomt (Mack Øst AS) som er privat eid av Mack Ølbryggeri AS sammen med det Oslo-baserte investering- og eiendomsselskapet Eiendomsspar AS. Eiendomsspar har ifølge sine hjemmesider, som strategi; å investere når markedet er billig og å selge eller leie ut langsiktig når markedet nærmer seg toppen. I tillegg beskriver de eiendommens beliggenhet som den aller fremste nøkkelfaktoren for suksess – med den åpenbare begrunnelse at; god beliggenhet alltid har høyere verdi enn dårlig beliggenhet. Eiendomsspar har siden de kjøpte det meste av Mack-eiendommen, ønsket å bygge hotell på Sørsjetéen – utenfor der det nye museet skal etableres. Hovedbegrunnelsen er at hotellet vil være en forutsetning for å kunne etablere et fremtidig konserthus i selve Mack-kvartalet. Dette argumentet er så godt fremført, at Universitetet i Tromsø, i sin høringsuttalelse 28.08.2019, følger opp med en klar støtteerklæring; [e]n helt avgjørende forutsetning for å lykkes med dette fantastiske kulturløftet for Tromsø og Nord-Norge, er at det blir etablert et hotell på sjøsiden.

At Eiendomsspar har klart å overbevise universitetet om en slik absolutt kobling mellom kultur og kapital, er en bragd, men like fullt urovekkende. Heldigvis er Eiendomsspar ærlige i sine hensikter om hvorfor de er tilstede i Tromsø. Et investeringsselskap av denne typen, har utelukkende som forpliktelse å levere overskudd til sine aksjonærer, og det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Universitetet – som i alle henseende har et samfunnsansvar og er offentlig finansiert, løper selskapets ærend i saken. Tromsø kommune har satt krav til utredning av flere alternativer, men har likefullt overlatt initiativet til tomtas eier. Når det funksjonelle skiftet i byens havneområder er så totalt som det har blitt, er det av stor allmenn interesse hvordan havna utvikles videre, og på hvilke premisser det skjer. Dersom det arktiske museet skal kunne ta ansvar for å formidle dette Nordnorske landskapet og historien – må det kunne utfolde seg i hele landskapssnittet. Planen for området burde derfor i mye større grad enn i dag, invitere til en diskusjon om kommersielle hotellinvestorer skal kunne sette så sterke premisser for en av vår tids viktigste kulturbærere. Tromsø sjøfrontlaboratorium løfter denne debatten – på vegne av museet og hele sentrum, byens befolkning og den økologien som ligger i området. Til dette bruker vi både plan- og bygningslovens sterke oppfordringer om debatt og deltakelse, og kunstens frie rolle og tilnærming – til å drøfte hvordan Tromsøs herlighetslandskaper primært skal være et aktivum for samfunnet og allmennheten. Mer om det i neste kronikk.

Kronikken er skrevet før nedstengningen av turistnæringen på grunn av korona-pandemien, og refererer til planene slik de var før dette. 

/Gisle Løkken

70°N arkitektur + Berit Steenstrup

På vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium

Tidligere publiserte kronikker i serien:

Kronikk #2 - Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum

Kronikk #1 - Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?

TSL-kronikk #2: Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum

Ny kronikk fra Tromsø Sjøfront Laboratorium, skrevet av Gisle Løkken, på trykk i Nordlys 14. mars 2020 - side 28-29 i e-avisen - ligger nå ute:

Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum.



Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum.

Det går et idémessig skille i samfunnet, mellom det vi kan beskrive som åpent, og det som er lukket. Dette skillet er ikke alltid så lett å få øye på, og heller ikke alltid like klart, men det påvirker oss alle i større og mindre grad i det daglige – i møtet med det offentlige, på skolen og forretningslivet, i sosial omgang, og ikke minst i våre egne hoder og holdninger.

Den kjente sosiolog og by-teoretiker, Richard Sennett beskriver det lukkede samfunnet som noe som er overbestemt, lineært, og fullt av begrensninger – mens det åpne samfunnet er ukomplett og ikke-lineært. Det lukkede samfunnet skapes gjerne ovenfra og ned, med et klart hierarki, mens det åpne samfunnet er et nedenfra-og-opp-sted, der flere interesser og stemmer deltar og påvirker utviklingen.

I Norge må alt som skal bygges forholde seg til en godkjent plan – som oftest en reguleringsplan. Planer tar gjerne flere år å lage, og det finnes helt klare regler for hvordan de skal lages og hvilke prosesser planer skal gjennomgå, før den kan bli politisk godkjent. Det er ofte et svært komplekst underlag som må utredes i en planprosess, og det er også krav til at både privatpersoner og offentlige institusjoner skal høres i prosessen. Like fullt ender planer ofte som statiske dokumenter som få kjenner seg igjen i, og som tiden raskt går i fra. Den lovbestemte deltakelsen fremstår da gjerne som en skinnprosess uten reell mulighet til medbestemmelse.

Før det nye Arktiske universitetsmuseet kan bygges mellom Mack og Polarinstituttet, må det lages en reguleringsplan for både museumstomta og områdene rundt. Siden dette er et viktig, statlig bygg, er det Statsbygg som har ansvaret for både prosjektutviklingen og reguleringsplanen for museet. Det er derfor nærliggende å tro at hele prosjektet blir godt ivaretatt på vegne av byen og landsdelens innbyggere, og at Statsbygg, som jo burde være en god samfunnsaktør, hadde et mandat om å ivareta både demokrati og åpenhet i prosjektet. 

Slik er det dessverre ikke. Det kan selvsagt ha mange forklaringer, og Statsbygg vil helt sikkert hevde at de nettopp ivaretar samfunnets og demokratiets interesser, men realiteten er at de først og fremst har et mandat om å gjennomføre et prosjekt og et romprogram, som er innenfor politisk bestemte kostnad- og tidsrammer. Da gjennomføres prosessen instrumentelt og lukket – innenfor et minimumskrav til offentlig innsyn, og ikke åpent, inviterende eller undersøkende, slik vi burde forvente i et prosjekt som er så viktig for hele landsdelen. Museet er en institusjon som har ansvar for å formidle historien, slik den har formet landsdelen gjennom århundrer og årtusener, som har ansvar for å formidle og forske i endringer i økologi og samfunn, og har ansvar for å bidra til å definere landsdelen og det arktiske i fremtiden.

Skal museet klare en slik rolle, må det være grunnleggende åpent, i møte med historien, og i møte med fremtiden. Det er en krevende rolle å ta, og den kan aldri bli fullstendig eller komplett, men mer enn noen gang, er det behov for å utvikle og styrke våre allmenne og demokratiske institusjoner, slik bibliotekene er det, og slik museene må være det. Tromsø museum – som nå skal bli Norges arktiske universitetsmuseum, har alltid hatt en slik rolle i nord. Som den ledende, og lenge eneste, akademiske institusjon i Nord-Norge, har museet fylt både forskning- og formidlingsrollen. Museet har vært et lavterskel kompetansemiljø, som ikke har vært begrenset til sin hvite bygning på Sørtromsøya, men virket i hele landsdelen, og i sine nære omgivelser.

Når museet skal relokaliseres ved Sørsjeteen, like nedenfor der det ble etablert i 1894, er det en formidabel mulighet til også å redefinere den fysiske posisjonen i byen og i landskapet. For stedet er ikke bare en tilbakevending til et område museet har forlatt, men først og fremst en symbolsk plassering i den viktigste delen av landskapet, der den store fortellingen om Nord-Norge er skrevet. Det er i dette landskapssnittet, i littoralsonen, som er overgangen mellom sjøen og landet, der ulike økosystemer møtes og overlapper – at fiskerbonden har dratt opp sin båt og sin fangst, og dyrket sin jord. I området der museet skal bygges, på en steinfylling, er det bare minner igjen etter den fjære som var der, det livet som ble levd – også det samiske, som har gitt navnet Finngamsletta til stedet.

Det er derfor det er så viktig at museet tar tilbake utsagnsretten til både stedet og fortellingen – på vegne av landsdelen og samfunnet, men også på vegne av den økologien som er i littoralsonen, og som er gjenfylt og ødelagt langs hele østsiden av Tromsøya. I fremtidens byer, som som vokser og bebos av snart 60% av verdens befolkning, kreves det et helt nytt syn på byens landskap. Byene kan ikke bare fortsette å være en del av problemet, men må ta tilbake ansvaret for både natur og økologi – som med større bevissthet må være en integrert del av bylivet. I det nye museet ligger en stor mulighet som ikke må kastes bort, til å vise hvordan Tromsø kan ta tilbake littoralsonen til byen, og gjøre det til et aktivum for Tromsø som Arktisk hovedstad. Alternativet, som fremmes med stort økonomisk og politisk press, er å gi bort et av byens viktigste områder til globale hotell-investorer med helt annet syn på, og interesse i, den nordnorske strandsonen.

Dette er nettopp eksempler som utfordrer forestillingene om det åpne, som det som gavner allmennheten, og det lukkede som det som gavner de få som har eierskap og kapital. Richard Sennett mener at vi må utfordre forestillingene om det urbane liv, som gjerne favoriserer denne formen for lukkethet – og mener heller at vi må omfavne de mer usikre og livlige ideene som finnes om å leve sammen – som stimulerer til forskjeller både visuelt og sosialt og som produserer åpenhet, og som kan gi oss et arktisk universitetsmuseum som definerer hele landskapssnittet, og stimulerer både fortidens og fremtidens fortellinger om Nord-Norge.

kompleksitet / annerledeshet / forandring - referat

Tusen takk til alle som var med på seminaret kompleksitet / annerledeshet / forandring lørdag 1. februar på Tromsø Kunstforening!


Fullt hus og samtaler om landskapets kompleksitet og sårbarhet i antropocen – og behov for motstemmer og mangfold i planleggingen. Kloke og sterke innlegg fra kunstnere, arkitekter og akademikere.

Takk til Anniken Førde, Tanya Busse, Kjerstin Uhre, Astrid Fadnes, Thomas Juel Clemmensen, Kristin Tårnes, Arild Eriksen, Leif Magne Tangen, Magdalena Haggärde, Gisle Løkken, Tromsø Kunstforening og Nord-Norges Arkitektforening. Seminaret markerte lansering av boken 'Layered Landscapes Lofoten', og starten på 'Tromsø sjøfront laboratorium'.


Her følger et kortfattet referat av dagen.

SEMINAR kompleksitet / annerledeshet / forandring

Tromsø Kunstforening lørdag 1. februar 2020 kl 15-19

Arrangør: 70°N arkitektur og Tromsø Kunstforening, med støtte fra Nord-Norges arkitektforening (NAF), Tromsø kommune og KORO gjennom prosjektet Tromsø Sjøfront Laboratorium (TSL).

Velkommen av Leif Magne Tangen, kurator og intendant Tromsø Kunstforening.

Magdalena Haggärde, arkitekt, 70°N arkitektur, introduserte dagens seminar og tema om; kompleksitet / annerledeshet / forandring, og ga bakgrunn til seminaret, med masterstudiet og boken ’Layered Landscapes Lofoten’ – om kartlegging og anvendelse av kompleks kunnskap i landskapet, og ’Tromsø Sjøfront Laboratorium’ – om det å undersøke og diskutere tema som ’retten til byen’ og bruken av byens mest attraktive områder; som sjøfronten og allmenningene – som lag av historie, natur, økologi, urbanitet, eierskap, kontroverser, aktører, aktiviteter, prosesser –  gjennom mapping, intervensjoner, seminarer, kronikker osv. Om dikotomien lukket / åpen – der det lukkede samfunnet beskrives som hierarkisk, lineært og avgrenset kontra det åpne som karakteriseres av overganger og stimulerer til diversitet, og Doreen Masseys tanker om landskapet som avledet av tid og rom og som en ubegrenset kilde til informasjon.

Anniken Førde, førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståelse, UiT, bidro med innlegget Stedssensitivitet. Førde tok også opp Doreen Massey og begrep som ’thrown togetherness’ men påpekte med et sitat av Jacob Meløe at også mere lokale filosofer tenkt i liknende baner: “et sted er en verden av verdener”. Videre diskuterte Førde konsepter som ansvarlig / omtenksom planlegging og hvilke strategier og aktiviteter som kan lede til virkelig medvirkning, med spørsmål om hvem som deltar – og hvordan – når “areal som romlig kategori gjør at vi mister kompleksiteten” og samtidig: “eksperimentet er ikke løsningen i seg selv”.

Tanya Busse, kunstner basert i Tromsø, opprinnelig fra Kanada, viste med innlegget Land, place and visuality kunstprosjekter, som The poet’s antidote hvor miltære levninger, spor og minner i landskapet fra den kalde krigen, i det tidligere ubåtsannlegg Olavsvern, håndteres og bekjempes gjennom schamanens besvergelser. Busse viste også arbeider av New Mineral Collective, med undersøkelser av menneskets påvirkning av og inngripen i jordskorpen. Post-kolonial og feministisk analyse av landskapet som ‘conquered and divided’ og bruk av begrep som ‘geotrauma’, ‘healing’, ‘pleasure prospects’ og ’counter prospecting’ (mere om det i Kjerstin Uhres innlegg).

Kjerstin Uhre, universitetslektor i landskapsarkitektur (UiT/AHO) og partner i Dahl & Uhre arkitekter i Tromsø, hadde tittelen Prospekter, motstandsdyktighet, og motprospektering og presenterte utdrag av sin PhD. Forskjellig kartlegging, mapping, ble presentert – som oversikter på gruve- og oljeprospektering i nord sammen med annen menneske- og naturaktivitet som skreiens og reinens bevegelser over sesongene, og geopolitiske debatter som bestemmelse av iskanten. Uhre viste til begrepet ‘motprospektering’ / ’counter prospecting’ gjennom alternativ mapping og begrep for verdier og kunnskap i, og om, landskapet. Et eksempel var de øremerkede reinsdyrørene som blir et kart over slektskap, og forhold mellom dyr, landskap og reineier.

Samtale med arkitekt og journalist Astrid Fadnes som moderator.

Gisle Løkken, arkitekt, 70°N arkitektur, med innlegget Landskap som kunnskap - byen som landskap tok oss gjennom begrepet ‘landskap’ – fra sin opprinnelige betydning av et territorium, til i dag å omfatte det meste av fysiske rom og overflater, og kognitive forestillinger. Vi kan definere omgivelsene gjennom beskrivelser, sammenstillinger og av lag av ulike interesser og kunnskap, der privat eiendomsrett definerer et politisk og økonomisk ’matrikkellandskap’ som setter premisser for økonomisk utvikling, byutvikling og hvem som har rett til å bruke de ulike deler av byer og landskap. Som motkraft til en ensidig økonomisk makt, kan det settes svake stemmer som også omfatter fugler og dyr – eller andre fortellinger og forestillinger av ikke-materiell karakter – momenter som burde diskuteres sterkt i forhold til oppbyggingen av det nye museet og dets omgivelser.

 Thomas Juel Clemmensen, professor i landskapsarkitektur, UiT, presenterte sitt innlegg Landskapsarkitektur i antropocen – rom for biologisk mangfold. Juel Clemmensen viste til at klimakrisen for en stor del skygger for krisen som ligger i tap av natur og biologisk mangfold. I tillegg er naturen i konstant forandring, feks erosjon, og trenger forandring, mens «mennesket har det ikke like nemt med forandring», og løftet frem littoralsonen som allmenning – sted for menneskelig sosial interaksjon og biologisk mangfold i alle sine soner: terrestrial, supertidal, tidal og subtidal. Viste eksempel på studentarbeid i littoralsonen på Nord-Tromsøya som introduserte nye og medierende overgangssoner av littoral økologi, mellom industrien og det menneskeskapte landskapet, og det naturlige landskapet.

Kristin Tårnes, kunstner, med innlegget Hverdagslige framtidsfabuleringer viste Tårnes eksempler på hvordan kunstnerisk praksis og metodikk kan brukes i undersøkelsen av byrom i forandring, med et filmverk med samme tittel. Hverdagsaktiviteter som vanligvis utføres i et naturlandskap ble i samarbeid med kunstnerkollega Kristina Junttila utøvd på et urbant og industrielt sted i forandring: Verftstomta i Tromsø. Skitur, picknick, topptur og teltovernatting og slutlig evakuering med båt diskuterte kvaliteter, tilhørighet og tilgjengelighet. Tårnes diskuterte også med utgangspunkt i et filmverk om Østsamisk museum i Neiden og uttalelser i samband med problemer med bygget, om at de underjordiske må spørres om lov, aspekter av inngripen i landskapet og de stemmer som blir hørt i prosessene.

Arild Eriksen, arkitekt, Fragment, utgikk i sitt innlegg Handlingsrom for stedsutvikling nedenfra fra ulike eksempler på alternativ boligutvikling, og diskuterte muligheter og forutsetninger for andre typer boformer. Han viste ulike eksempler på boliginitiativer som gir muligheter for ulike grupper til boligetablering. Beskrev vanskelighetene som ligger i å finne egnede tomter, og få utviklet prosjekter i samarbeid med kommunen – fra prosjektskisser og stor interesse, til faktisk bygging – beskrevet som ’elefanten i rommet’ – det hinderet som oppstår i vårt økonomiske system, når man ønsker å realisere alternative prosjekter. Viste eksempel fra Lademoen i Trondheim, der det er utformet en egen boligeksperimentell plan for et ’by-økologisk’ område som tillater selvbygging og utprøving av alternativt eierskap og alternative boformer.

Samtale med moderator Leif Magne Tangen.

Samtalen fortsatte med mingel og tapas. Vi er veldig glade for det store fremmøtet og for de tanker, refleksjoner og kunnskap som ble delt.

PechaKucha Night Tromsø 20

Som en fortsatt del av vår serie med seminar, debatter og diskusjonsfora innenfor Tromsø Sjøfront Lab inviterer vi til PechaKucha Night (PKN), torsdag 20. februar på Garasjen (Skansegata 4), kl 20, med støtte fra Diode.

PKN er et format hvor presentatører med ulik bakgrund og valgfritt tema holder varsitt innlegg om 20 bilder som hver og et vises i 20 sekund, 6 minutt og 40 sekund for å formidle tanker, ideéer, kunnskap, fortellinger.

Vi er stolte av å presentere vårt program for torsdagens PechaKucha Night Tromsø 20:

Erling Steenstrup // arkitekt

Merete Korsberg // produsent // Krystallplaneten

Lawrence Malstaff // billedkunstner // STATEX kollektivet

Mari Bergset // landskapsarkitekt // Lo:Le

Anniken Romuld // arkitekt // Tromsø kommune

Liv Hanne Haugen // danseskunstner // Haugen produksjoner & STATEX kollektivet

Leif Magne Tangen // intendant // Tromsø Kunstforening

Oskar Hjellbakk // landskapsarkitekt // AsplanViak

Lena Aarekol // direktør // Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag 

Gisle Løkken // arkitekt // 70°N arkitektur

+ OYGaard sørger for musikk!

PechaKucha Night TSL 200220 er del av prosjektet til 70°N arkitektur+Berit Steenstrup, som del av TSL, og vi ønsker gjennom det å undersøke, belyse og diskutere tema som 'retten til byen' og bruken av byens mest attraktive områder – som sjøfronten og allmenningene – som lag av historia, natur, økologi, urbanitet, eierskap, kontroverser, aktører, aktiviteter, prosesser, forholdet sjø/by etc.

Dørene åpner kl. 19 og presentasjonene starter kl. 20.20 - kom glad og ta med vennene dine!

PKN / TSL

20. februar 2020 markerer International PechaKucha Day og det arrangeres over 50 PKN verden over denne dagen.

PechaKucha Night Tromsø vol20 vil finne sted 20. februar kl 20 på Garasjen i Nordbyen, ved Vervet.  

Anledningen er at Tromsø Sjøfront Lab har planlagt en rekke events, et seminar 1. februar på Tromsø Kunstforening var godt besøkt og nå legger vi inn 20.02 for et PKN. Det blir spennende innlegg på overgripende tema: Tromsøs kobling til vann, byøkologi, kunst i byrom, planlegging/byutvikling etc. Hvert innlegg er på 6 min og 20 sek, organisert rundt 20 bilder som hvert vises i 20 sekunder. Se også PechaKucha Night Tromsø på Facebook for info, samt https://www.pechakucha.com/.

Info om presentatører kommer!

PechaKucha Night Tromsø ble startet 2008 av tank og 70°N arkitektur og vi har siden da organisert 20 PechaKucha Nights i Tromsø: Kjeller 5 på Mack, Kurant visningsrom, DRIV, Arctic Frontiers med mere. Den gangen var vi en av ca 50 PechaKucha-byer, nå finnes det i 1217 byer rundt om i verden. Arrangørsgruppen består av Morten Skandfer, Berit Steenstrup, Rolf-Harald Haugen, Eilif Bremer Landsend og 70°N arkitektur.

Seminar streaming

Live stream fra seminaret på Nord-Norges arkitektforenings Facebook-side.

OPPDATERING: vi vil poste innleggene som separate filmer.

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM BLOG
is now launched - go there for info and conversation about art and planning in the Tromsø waterfront!

Go follow @tromsosjofrontlab on instagram for updates and interaction.

PechaKucha Night - Arctic Frontiers

Arctic Frontiers organize a PechaKucha Night Thursday 30/01/2020, 19:00 - 20:00, at Storgata Camping.

PechaKucha moderator is Muriel Dunn.



PechaKucha speakers are:

- Alexandra Stocker talks about "Sailing North".

- Andrew Bateman talks about "Conceptual Photography for the Arctic"

- Frankie Jean-Gagnon talks about “Toward supporting self-empowerment of Inuit in wildlife management: experience from a qallunaq living in the north”

- Jarle Bjerke talks about «Changing Arctic and a greener Arctic»

- Maria Huhmarniemi talks about “Arctic arts and research”

- Rafael Gonçalves-Araujo talks about “Dissolved organic carbon and its impacts in a changing Arctic Ocean”

Arctic Frontiers closing party will begin right after the PechaKucha with DJ Elle Márjá Eira from Article3.

Welcome to a creative, authentic, memorable and fun evening!

Kompleksitet, annerledeshet og forandring - lørdag 1. februar

Tidspunkt: lørdag 1. februar kl. 15-19
Sted: Tromsø kunstforening
Arrangør: 70°N arkitektur og Tromsø kunstforening i samarbeid med Nord-Norges arkitektforening (NAF)

NB!
Gratis for alle, men begrenset med plasser, derfor ber vi om påmelding ved å klikke her
NB!

Om seminaret:

Kunstnere, arkitekter og teoretikere, fra akademia og praksis, vil innlede og samtale om viktige tema for å utvikle samfunn i natur- og bylandskaper under stort lokalt og globalt press.

Landskapet inneholder viktig informasjon om vår felles historie, økologi og sosiale atferd, og seminaret vil drøfte hvordan vi kan forstå og operasjonalisere kunnskap og teori til gyldige forslag, planer og prosjekter for fremtiden.

Bakgrunn for seminaret er den nylige lansering av boka; Layered Landscapes Lofoten – understanding of complexity, otherness and change – som med utgangspunkt i et masterkurs for arkitektstudenter ved Bergen arkitektskole, lanserer kunstneriske metoder og divergerende landskapsanalyser som alternativ tilnærming til planlegging i en stadig mer kompleks virkelighet.

Med seminarets tema kompleksitet / annerledeshet / forandring ønsker vi å adressere dagens mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes som en åpen ressurs.

Landskap som konsept inkluderer da også byen. Byen som arena for menneskers liv og utfoldelse blir stadig viktigere når en eksponentielt økende del av verdens befolkning lever urbant. Dette er en realitet som også sterkt berører sosiale og mellommenneskelige relasjoner, slik som at det også i vestlige land blir stadig større forskjell mellom rike og fattige mennesker, og at spørsmål om eiendomsrett og kommersialisering settes opp i mot den allmenne retten til bruk av byer og landskap.

I lys av vanskelige globale utfordringer – både knyttet til klima og miljø, og endringer i sosiale strukturer og migrasjon, forutsetter derfor enhver planprosess utvidet kunnskap om dypstrukturer i landskapet, og tilsvarende bruk av eksperimentelle og alternative metoder for å finne og anvende denne kunnskapen. Det er en intensjon å dreie samtalen mot aktuelle beslutninger og prosesser som styrer dagens urbane utvikling av Tromsø.

Innledere og moderatorer:
Anniken Førde, førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståing, UiT
Tanya Busse, kunstner
Kjerstin Uhre, arkitekt og stipendiat, UiT / AHO
Thomas Juel Clemmensen, professor i landskapsarkitektur, UiT
Kristin Tårnes, kunstner
Arild Eriksen, arkitekt, Fragment
Astrid Fadnes, arkitekt og journalist
Leif Magne Tangen, kurator, skribent og intendant Tromsø kunstforening
Magdalena Haggärde, arkitekt, 70°N arkitektur
Gisle Løkken, arkitekt, 70°N arkitektur

Boken Layered Landscapes Lofoten – understanding of complexity, otherness and change vil finnes til salgs til lanseringspris!

VI FORTSETTER DISKUSJONEN SAMMEN MED MINGEL OG ENKLERE SERVERING!

SEMINAR OM KOMPLEKSITET, ANNERLEDESHET OG FORANDRING – OM PLANLEGGING, KUNSTNERISK TILNÆRMING OG ALTERNATIVE UNDERSØKELSESMETODER

Vi inviterer til seminar om kompleksitet, annerledeshet og forandring lørdag 1. februar på Tromsø kunstforening. Mere informasjon om program og medvirkende kommer!

Tidspunkt: lørdag 1. februar kl. 15-19
Sted: Tromsø kunstforening 
Arrangør: 70°N arkitektur og Tromsø kunstforening i samarbeid med Nord-Norges arkitektforening (NAF) 

Kunstnere, arkitekter og teoretikere, fra akademia og praksis, vil innlede og samtale om viktige tema for å utvikle samfunn i natur- og bylandskaper under stort lokalt og globalt press. Landskapet inneholder viktig informasjon om vår felles historie, økologi og sosiale atferd, og seminaret vil drøfte hvordan vi kan forstå og operasjonalisere kunnskap og teori til gyldige forslag, planer og prosjekter for fremtiden. 

Bakgrunn for seminaret er den nylige lansering av boka; Layered Landscapes Lofoten – understanding of complexity, otherness and change – som med utgangspunkt i et masterkurs for arkitektstudenter ved Bergen arkitektskole, lanserer kunstneriske metoder og divergerende landskapsanalyser som alternativ tilnærming til planlegging i en stadig mer kompleks virkelighet.

Med seminarets tema kompleksitet / annerledeshet / forandring ønsker vi å adressere dagens mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes som en åpen ressurs. Landskap som konsept inkluderer da også byen. Byen som arena for menneskers liv og utfoldelse blir stadig viktigere når en eksponentielt økende del av verdens befolkning lever urbant. Dette er en realitet som også sterkt berører sosiale og mellommenneskelige relasjoner, slik som at det også i vestlige land blir stadig større forskjell mellom rike og fattige mennesker, og at spørsmål om eiendomsrett og kommersialisering settes opp i mot den allmenne retten til bruk av byer og landskap.

I lys av vanskelige globale utfordringer – både knyttet til klima og miljø, og endringer i sosiale strukturer og migrasjon, forutsetter derfor enhver planprosess utvidet kunnskap om dypstrukturer i landskapet, og tilsvarende bruk av eksperimentelle og alternative metoder for å finne og anvende denne kunnskapen. Det er en intensjon å dreie samtalen mot aktuelle beslutninger og prosesser som styrer dagens urbane utvikling av Tromsø.

NB!
Gratis for alle, men begrenset med plasser, derfor ber vi om påmelding ved å klikke her
NB!

Layered Landscapes Lofoten @ ArchDaily Architecture Books

Layered Landscapes Lofoten is part of ArchDaily architecture book selection, read about it HERE.

Save the Y

Together with representatives from Henie Onstad Art Center, the Oslo School of Architecture and Design and the Save the Y action group, Gisle representing the Norwegian Architects' Association, met with Minister of Local Government and Modernization Monica Mæland.
She was handed the signatures of 80 prominent art and cultural institutions, as well as approximately 22,000 individual signatures - it is still possible to sign the petition HERE.

Photos from the manifestation for Y-blokka in Tromsø a few weeks ago.