Showing posts with label people. Show all posts
Showing posts with label people. Show all posts

2024/10/16

Čoarvemátta opening day

Reminiscing the extraordinary experience it was being part of the opening of Čoarvemátta – the building housing the Sámi National Theatre Beaivváš & Sámi High School and Reindeer Herding School / Beaivváš Sámi Našunála Teáhter & Sami joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla.

From its very first day Čoarvemátta proved to be truly “the house of magic and knowledge” as expressed by the theatre director Rolf Degerlund.

We have still barely landed after the opening ceremony back in August:
The ambience, the strong and touching speeches, the fantastic concert-performance, the food by the arctic gastronomy students, the truly amazing art and duodji – and of course the people, many of whom have worked for years for the realization of this building.


Some highlights from the day:
Welcoming by Sara Ellen Anne Eira representing the school and Rolf Degerlund the theatre.
Official opening by Silje Karine Muotka, President of the Sámi Parliament
Compères: Marte Fjellheim Sarre & Inger Marie Nilut
Symphony performance “Beaivi áhčážan. Eanni eadnážan / The Sun, my Father. The Earth, my Mother.” by Arktisk Filharmoni & Beaivváš theatre based on poems by Áillohaš, Nils-Aslak Valkeapää
Composer and music supervision: Frode Fjellheim
Conductor: Anna F. Hartmann
Director: Rolf Degerlund
Choreography: Marte Fjellheim Sarre
Text selection and translation: Rawdna Carita Eira
Soloists: Ulla Pirttijärvi Länsman & Adrian Angelico
Actors / yoikers: Egil Keskitalo, Mary Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Nils Henrik Buljo
Light: Øystein Heitmann
Sound: David Solheim
Grand drape: Máret Anne Sara
Sámi anthem Sámi eatnan duoddariid by Áillohaš sung in unison summed up the heartwarming and soul lifting experience ❤️💛💚💙 Ollu giitu!
Architecture team: Snøhetta, Joar Nango & 70°N arkitektur
Photo: 70°N arkitektur












2024/08/28

The art project for Čoarvemátta

The art project for Čoarvemátta – the Sámi High School and the Sámi National Theatre Beaivváš in Guovdageaidnu / Kautokeino, takes as its point of departure art which is deeply rooted in the Sámi world perspective and in traditional knowledge.

The Sámi National Theatre Beaivváš presents stories and theatre performances from a Sámi world perspective, while the Sámi High School and Reindeer Husbandry School provides tuition in traditional knowledge, culture and language to Sámi youth. The overarching curatorial approach for the art project is based on two concepts or values that are both fundamental and deeply rooted in Sámi cultural understanding: vuoiŋŋalašvuohta, Sámi spirituality, and árbemáhttu, traditional knowledge.
Particular emphasis is placed on the representation of different geographical areas within Sápmi and selected artists that work with diverse approaches to traditional knowledge and spirituality - and to demonstrate the range and boundary-breaking aspects of Sámi art, from traditional duodji (Sámi handicrafts) to conceptual contemporary art.
 
It has been an honour and pleasure to work with the curators, the artists and duojárat and KORO / Public Art Norway – thanks for a great collaboration and congratulations to you all!

Artists and duojárat:
Rámavuol Elle Bigge - Sáráhkká, Juoksáhkká ja Uksáhkká - in collaboration with Merethe Ella Márjá Kuhmunen 
Fredrik Prost - Máttaráddjá, Meantaš and Beaivvi nieida / The bear, the reindeer stag and the daughter of the sun 
Britta Marakatt-Labba - Miin Duoddarat / Our plains
Elle Valkeapää - Šiella
Máret Ánne Sara - Gapmu
Laila Mari Brandsfjell (coming in 2025)
Iver Jåks - Beaivi ja biegga / Sun and Wind (1996)
Aage Gaup - Girdinoaiddi loddi / Bird of the Flying Shaman (1988)

Curators:
Monica Milch Gebhardt with Anniina Turunen and Joar Nango 
 
Production of the grand drape: Big Image 














2020/09/29

Samfunnsplanlegging i et paradigmeskifte?

Samfunnsplanlegging i et paradigmeskifte? 

Hva er samfunnsplanleggingas rolle i spenningsfeltet mellom økologisk bærekraft og økonomisk vekst? 


Politisk redaktør Skjalg Fjellheim går i en kommentarartikkel 28. september hardt ut mot samfunnsplanleggingsmiljøet ved UiT, som han mener har glemt UiT’s mandat, nemlig å «skape vekst og utvikling i nord. Ikke for å gjøre Nord-Norge om til en uberørt naturpark». Bakgrunnen er en kronikk der Astrid Maria Cabrera etterlyser mer radikale endringer for reiselivet post-korona; et reiseliv som tar mer hensyn til natur og ansvaret vi har for å nå klimamålene.  Dette reiser et viktig spørsmål: Hva er samfunnsplanleggingas rolle i spenningsfeltet mellom økologisk bærekraft og økonomisk vekst? 

Alt ser enkelt ut i en teoretisk verden, skriver Fjellheim. Nei, det gjør ikke det. Verden ser derimot svært sammensatt og kompleks ut. Stadig flere kunnskapsmiljøer advarer mot storstilt nedbygging av natur. «Vi sager over grenen vi sitter på dersom vi ikke innser at fungerende natur er selve grunnlaget for vår eksistens», skriver biologene Dag O. Hessen og Anne Sverdrup Thygeson i en kronikk i NRK sist uke. De advarer mot at naturen alltid blir salderingspost for stadig nye arealbehov. Diskusjoner om tålegrenser må tas, og ikke knebles i karikerende vendinger. Tendensen i det offentlige ordskiftet til å konstruere et skille mellom idealister og realister, der de som er for utbygginger karakteriseres som realister og de som argumenterer for vern av natur som følelsesstyrte idealister, bidrar ikke til konstruktive debatter.  

Ulike synspunkter må tåle kritiske diskusjoner, og her spiller akademia som en konstruktiv og samfunnskritisk stemme en stor rolle. Det er vår plikt å oppmuntre til en diskusjon om tålegrenser og nedbygging av natur. Å erkjenne at naturen har egenverdi, og planlegge for det, er ikke synonymt med at næringsutvikling skal stoppe opp. Det handler om å hele tiden sette fokus på vår tids store dilemma – hvordan vi kan skape gode samfunn samtidig som vi tar hensyn til naturens og klimaets tålegrenser.  

Samfunnsplanleggingas ansvar 

Formålsparagrafen til Plan- og bygningsloven sier: “Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.”  Videre listes det en rekke hensyn som kan stå i motstrid til hverandre, som sikring av landskap og jordressurser, og tilrettelegging for verdiskaping og næringsutvikling (§3). Videre har regjeringa klare forventninger til at regional og kommunal planlegging skal adressere fire hovedutfordringer, der økologisk bærekraft og velferd troner på toppen. Hvordan tenke nytt om økonomisk vekst i dette bildet? Hva er bærekraftige investeringer?  Spenninger arter seg ulikt og med ulik intensitet, og det er vel ikke overraskende at intensiteten øker i den krevende jobben med å realisere klimamålene. Det krever innovasjon, noe som gjerne oppstår i en ny og uventet situasjon, et mulighetsvindu for nye løsninger. Det er dette mulighetsvinduet Cabrera peker på at “post-corona-situasjonen” er, eller kan bli.  

Kravet om innovasjon stiller planlegging overfor helt nye utfordringer, ikke minst i brytningen mellom økonomisk vekst og økologisk begrensing. Planlegging er også et redskap for å utvikle visjoner og strategier for alternative fremtider – om man er villig til å bruke det. Planlegging handler om å forestille seg nye framtider – og om evne til å transformere politiske verdier til konkret handling. I undervisningen vektlegger vi forståelser av at planleggingen må bli mer pro-aktiv, fleksibel og åpen for alternative muligheter. Den må også være mer sensitiv overfor kompleksiteten i disse utfordringene for å evne å utforme levedyktige kompromisser. Samtidig tar vi opp spørsmål om dette i forskningen, innenfor f.eks. reiseliv, medvirkning, boligplanlegging, byutvikling og eksperimentell planlegging. 

Å skape gode vilkår for trygge arbeidsplasser på små og store steder er et sentralt mål for samfunnsplanlegging, og det å utforske vilkårene for at folk kan leve godt i vår landsdel en viktig oppgave for samfunnsforskninga ved UiT. Å planlegge for en bærekraftig framtid har inspirert oss til å ta fatt på kompliserte spørsmål: Hvordan skaper vi gode og inkluderende byer og lokalsamfunn? Hvordan legger vi til rette for omstilling til lavkarbonsamfunnet? Hvordan sikrer vi gode medvirkningsprosesser? Hvordan håndterer vi konflikter? Og: hvordan legger vi til rette for næringsutvikling og innovasjon lokalt, slik at steder kan ta grep om egen utvikling?  

Vi vil gjerne sende Fjellheims utfordring i retur: Opplever Nordlys at de gjennom sin polemiske debattform bidrar til en balansert og relevant samtale om og for landsdelen? 

Utvikling = nedbygging av natur? 

Selvsagt er arbeidsplasser og et variert og mangfoldig næringsliv sentralt i all samfunnsplanlegging. Men heller enn å fundamentere den faglige debatten på at vekst som innebærer nedbygging av stadig nye naturområder blir stående som eneste alternativ for nordnorske samfunn, slutter vi oss til å se situasjonen som et mulighetsvindu for nye løsninger.  

Vi ser at radikal omstilling er viktig i møte med en krisesituasjon. Strategier trengs også for å møte økologiske kriser.  Når det skal planlegges i en slik krisetilstand, stilles det enda større krav til kunnskap og presisjon, og synliggjøring av liv og økosystemer som naturen rundt oss består av. Tradisjonen for å planlegge på denne måten er kort. Planverktøyet betraktes ofte som et instrument for å ’få lov til å bygge’ – og kan tilpasses og justeres helt til man har oppnådd hensikten. Vi ser det spesielt i store vind-industriprosjekter langs hele kysten. Konsekvensutredninger har blitt investorenes verktøy, også i de siste rundene av AC-prosessen.  

Planlegging etter økologiske prinsipper betyr å ivareta tause aktører som planter, dyr, myr, historiske rettigheter og kulturarv –på linje med mer høylytte aktører. Planleggerne må derfor søke kunnskap på nye måter, og planprosessen må handle mer om å samarbeide mot strategiske mål enn å skape konflikter og konkurranse. 

Polarisering av debattene 

Fjellheim lurer på om samfunnsplanleggingsmiljøet greier å levere balansert og relevant kunnskap om og for landsdelen. Gjennom forskning og undervisning søker vi kontinuerlig å vise mangfoldet av - og motsetninger mellom - interesser og hensyn i plan- og utviklingsprosesser. Vi er stolte over å utdanne unge mennesker som evner å tenke konstruktivt og kritisk rundt sammensatte utfordringer. Vi vil gjerne sende Fjellheims utfordring i retur: Opplever Nordlys at de gjennom sin polemiske debattform bidrar til en balansert og relevant samtale om og for landsdelen?  Vi trenger å utvide disse dialogene, ikke å polarisere og dermed lukke dem. Elfenbenstårnmetaforen er lite velegna for å invitere inn nye unge stemmer i diskusjonene vi trenger å føre, om framtida for både folk og landskap i nord.

2020/06/10

TSL Merzbau


Tromsø Waterfront Lab Merzbau with Lawrence Malstaf and STATEX collective, creating a Tromsøpalm portal - opening, framing, inspiring and inviting to Tromsø Waterfront.
Organic structure, material and collaboration form!



2020/02/24

kompleksitet / annerledeshet / forandring - referat

Tusen takk til alle som var med på seminaret kompleksitet / annerledeshet / forandring lørdag 1. februar på Tromsø Kunstforening!


Fullt hus og samtaler om landskapets kompleksitet og sårbarhet i antropocen – og behov for motstemmer og mangfold i planleggingen. Kloke og sterke innlegg fra kunstnere, arkitekter og akademikere.

Takk til Anniken Førde, Tanya Busse, Kjerstin Uhre, Astrid Fadnes, Thomas Juel Clemmensen, Kristin Tårnes, Arild Eriksen, Leif Magne Tangen, Magdalena Haggärde, Gisle Løkken, Tromsø Kunstforening og Nord-Norges Arkitektforening. Seminaret markerte lansering av boken 'Layered Landscapes Lofoten', og starten på 'Tromsø sjøfront laboratorium'.


Her følger et kortfattet referat av dagen.







SEMINAR kompleksitet / annerledeshet / forandring
Tromsø Kunstforening lørdag 1. februar 2020 kl 15-19

Arrangør: 70°N arkitektur og Tromsø Kunstforening, med støtte fra Nord-Norges arkitektforening (NAF), Tromsø kommune og KORO gjennom prosjektet Tromsø Sjøfront Laboratorium (TSL).


Velkommen av Leif Magne Tangen, kurator og intendant Tromsø Kunstforening.



Magdalena Haggärde, arkitekt, 70°N arkitektur, introduserte dagens seminar og tema om; kompleksitet / annerledeshet / forandring, og ga bakgrunn til seminaret, med masterstudiet og boken ’Layered Landscapes Lofoten’ – om kartlegging og anvendelse av kompleks kunnskap i landskapet, og ’Tromsø Sjøfront Laboratorium’ – om det å undersøke og diskutere tema som ’retten til byen’ og bruken av byens mest attraktive områder; som sjøfronten og allmenningene – som lag av historie, natur, økologi, urbanitet, eierskap, kontroverser, aktører, aktiviteter, prosesser –  gjennom mapping, intervensjoner, seminarer, kronikker osv. Om dikotomien lukket / åpen – der det lukkede samfunnet beskrives som hierarkisk, lineært og avgrenset kontra det åpne som karakteriseres av overganger og stimulerer til diversitet, og Doreen Masseys tanker om landskapet som avledet av tid og rom og som en ubegrenset kilde til informasjon.

Anniken Førde, førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståelse, UiT, bidro med innlegget Stedssensitivitet. Førde tok også opp Doreen Massey og begrep som ’thrown togetherness’ men påpekte med et sitat av Jacob Meløe at også mere lokale filosofer tenkt i liknende baner: “et sted er en verden av verdener”. Videre diskuterte Førde konsepter som ansvarlig / omtenksom planlegging og hvilke strategier og aktiviteter som kan lede til virkelig medvirkning, med spørsmål om hvem som deltar – og hvordan – når “areal som romlig kategori gjør at vi mister kompleksiteten” og samtidig: “eksperimentet er ikke løsningen i seg selv”.

Tanya Busse, kunstner basert i Tromsø, opprinnelig fra Kanada, viste med innlegget Land, place and visuality kunstprosjekter, som The poet’s antidote hvor miltære levninger, spor og minner i landskapet fra den kalde krigen, i det tidligere ubåtsannlegg Olavsvern, håndteres og bekjempes gjennom schamanens besvergelser. Busse viste også arbeider av New Mineral Collective, med undersøkelser av menneskets påvirkning av og inngripen i jordskorpen. Post-kolonial og feministisk analyse av landskapet som ‘conquered and divided’ og bruk av begrep som ‘geotrauma’, ‘healing’, ‘pleasure prospects’ og ’counter prospecting’ (mere om det i Kjerstin Uhres innlegg).

Kjerstin Uhre, universitetslektor i landskapsarkitektur (UiT/AHO) og partner i Dahl & Uhre arkitekter i Tromsø, hadde tittelen Prospekter, motstandsdyktighet, og motprospektering og presenterte utdrag av sin PhD. Forskjellig kartlegging, mapping, ble presentert – som oversikter på gruve- og oljeprospektering i nord sammen med annen menneske- og naturaktivitet som skreiens og reinens bevegelser over sesongene, og geopolitiske debatter som bestemmelse av iskanten. Uhre viste til begrepet ‘motprospektering’ / ’counter prospecting’ gjennom alternativ mapping og begrep for verdier og kunnskap i, og om, landskapet. Et eksempel var de øremerkede reinsdyrørene som blir et kart over slektskap, og forhold mellom dyr, landskap og reineier.




Samtale med arkitekt og journalist Astrid Fadnes som moderator.

Gisle Løkken, arkitekt, 70°N arkitektur, med innlegget Landskap som kunnskap - byen som landskap tok oss gjennom begrepet ‘landskap’ – fra sin opprinnelige betydning av et territorium, til i dag å omfatte det meste av fysiske rom og overflater, og kognitive forestillinger. Vi kan definere omgivelsene gjennom beskrivelser, sammenstillinger og av lag av ulike interesser og kunnskap, der privat eiendomsrett definerer et politisk og økonomisk ’matrikkellandskap’ som setter premisser for økonomisk utvikling, byutvikling og hvem som har rett til å bruke de ulike deler av byer og landskap. Som motkraft til en ensidig økonomisk makt, kan det settes svake stemmer som også omfatter fugler og dyr – eller andre fortellinger og forestillinger av ikke-materiell karakter – momenter som burde diskuteres sterkt i forhold til oppbyggingen av det nye museet og dets omgivelser.

 Thomas Juel Clemmensen, professor i landskapsarkitektur, UiT, presenterte sitt innlegg Landskapsarkitektur i antropocen – rom for biologisk mangfold. Juel Clemmensen viste til at klimakrisen for en stor del skygger for krisen som ligger i tap av natur og biologisk mangfold. I tillegg er naturen i konstant forandring, feks erosjon, og trenger forandring, mens «mennesket har det ikke like nemt med forandring», og løftet frem littoralsonen som allmenning – sted for menneskelig sosial interaksjon og biologisk mangfold i alle sine soner: terrestrial, supertidal, tidal og subtidal. Viste eksempel på studentarbeid i littoralsonen på Nord-Tromsøya som introduserte nye og medierende overgangssoner av littoral økologi, mellom industrien og det menneskeskapte landskapet, og det naturlige landskapet.

Kristin Tårnes, kunstner, med innlegget Hverdagslige framtidsfabuleringer viste Tårnes eksempler på hvordan kunstnerisk praksis og metodikk kan brukes i undersøkelsen av byrom i forandring, med et filmverk med samme tittel. Hverdagsaktiviteter som vanligvis utføres i et naturlandskap ble i samarbeid med kunstnerkollega Kristina Junttila utøvd på et urbant og industrielt sted i forandring: Verftstomta i Tromsø. Skitur, picknick, topptur og teltovernatting og slutlig evakuering med båt diskuterte kvaliteter, tilhørighet og tilgjengelighet. Tårnes diskuterte også med utgangspunkt i et filmverk om Østsamisk museum i Neiden og uttalelser i samband med problemer med bygget, om at de underjordiske må spørres om lov, aspekter av inngripen i landskapet og de stemmer som blir hørt i prosessene.


Arild Eriksen, arkitekt, Fragment, utgikk i sitt innlegg Handlingsrom for stedsutvikling nedenfra fra ulike eksempler på alternativ boligutvikling, og diskuterte muligheter og forutsetninger for andre typer boformer. Han viste ulike eksempler på boliginitiativer som gir muligheter for ulike grupper til boligetablering. Beskrev vanskelighetene som ligger i å finne egnede tomter, og få utviklet prosjekter i samarbeid med kommunen – fra prosjektskisser og stor interesse, til faktisk bygging – beskrevet som ’elefanten i rommet’ – det hinderet som oppstår i vårt økonomiske system, når man ønsker å realisere alternative prosjekter. Viste eksempel fra Lademoen i Trondheim, der det er utformet en egen boligeksperimentell plan for et ’by-økologisk’ område som tillater selvbygging og utprøving av alternativt eierskap og alternative boformer.






Samtale med moderator Leif Magne Tangen.



Samtalen fortsatte med mingel og tapas. Vi er veldig glade for det store fremmøtet og for de tanker, refleksjoner og kunnskap som ble delt.