Tusen takk til alle som var med på seminaret kompleksitet / annerledeshet / forandring lørdag 1. februar på Tromsø Kunstforening!
Fullt hus og samtaler om landskapets kompleksitet og sårbarhet i antropocen – og behov for motstemmer og mangfold i planleggingen. Kloke og sterke innlegg fra kunstnere, arkitekter og akademikere.
Takk til Anniken Førde, Tanya Busse, Kjerstin Uhre, Astrid Fadnes, Thomas Juel Clemmensen, Kristin Tårnes, Arild Eriksen, Leif Magne Tangen, Magdalena Haggärde, Gisle Løkken, Tromsø Kunstforening og Nord-Norges Arkitektforening. Seminaret markerte lansering av boken 'Layered Landscapes Lofoten', og starten på 'Tromsø sjøfront laboratorium'.
Her følger et kortfattet referat av dagen.
SEMINAR kompleksitet / annerledeshet / forandring
Tromsø Kunstforening lørdag 1. februar 2020 kl 15-19
Arrangør: 70°N arkitektur og Tromsø Kunstforening, med støtte fra Nord-Norges arkitektforening (NAF), Tromsø kommune og KORO gjennom prosjektet Tromsø Sjøfront Laboratorium (TSL).
Velkommen av Leif Magne Tangen, kurator og intendant Tromsø Kunstforening.
Magdalena Haggärde, arkitekt, 70°N arkitektur, introduserte dagens seminar og tema om; kompleksitet / annerledeshet / forandring, og ga bakgrunn til seminaret, med masterstudiet og boken ’Layered Landscapes Lofoten’ – om kartlegging og anvendelse av kompleks kunnskap i landskapet, og ’Tromsø Sjøfront Laboratorium’ – om det å undersøke og diskutere tema som ’retten til byen’ og bruken av byens mest attraktive områder; som sjøfronten og allmenningene – som lag av historie, natur, økologi, urbanitet, eierskap, kontroverser, aktører, aktiviteter, prosesser – gjennom mapping, intervensjoner, seminarer, kronikker osv. Om dikotomien lukket / åpen – der det lukkede samfunnet beskrives som hierarkisk, lineært og avgrenset kontra det åpne som karakteriseres av overganger og stimulerer til diversitet, og Doreen Masseys tanker om landskapet som avledet av tid og rom og som en ubegrenset kilde til informasjon.
Anniken Førde, førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståelse, UiT, bidro med innlegget Stedssensitivitet. Førde tok også opp Doreen Massey og begrep som ’thrown togetherness’ men påpekte med et sitat av Jacob Meløe at også mere lokale filosofer tenkt i liknende baner: “et sted er en verden av verdener”. Videre diskuterte Førde konsepter som ansvarlig / omtenksom planlegging og hvilke strategier og aktiviteter som kan lede til virkelig medvirkning, med spørsmål om hvem som deltar – og hvordan – når “areal som romlig kategori gjør at vi mister kompleksiteten” og samtidig: “eksperimentet er ikke løsningen i seg selv”.
Tanya Busse, kunstner basert i Tromsø, opprinnelig fra Kanada, viste med innlegget Land, place and visuality kunstprosjekter, som The poet’s antidote hvor miltære levninger, spor og minner i landskapet fra den kalde krigen, i det tidligere ubåtsannlegg Olavsvern, håndteres og bekjempes gjennom schamanens besvergelser. Busse viste også arbeider av New Mineral Collective, med undersøkelser av menneskets påvirkning av og inngripen i jordskorpen. Post-kolonial og feministisk analyse av landskapet som ‘conquered and divided’ og bruk av begrep som ‘geotrauma’, ‘healing’, ‘pleasure prospects’ og ’counter prospecting’ (mere om det i Kjerstin Uhres innlegg).
Kjerstin Uhre, universitetslektor i landskapsarkitektur (UiT/AHO) og partner i Dahl & Uhre arkitekter i Tromsø, hadde tittelen Prospekter, motstandsdyktighet, og motprospektering og presenterte utdrag av sin PhD. Forskjellig kartlegging, mapping, ble presentert – som oversikter på gruve- og oljeprospektering i nord sammen med annen menneske- og naturaktivitet som skreiens og reinens bevegelser over sesongene, og geopolitiske debatter som bestemmelse av iskanten. Uhre viste til begrepet ‘motprospektering’ / ’counter prospecting’ gjennom alternativ mapping og begrep for verdier og kunnskap i, og om, landskapet. Et eksempel var de øremerkede reinsdyrørene som blir et kart over slektskap, og forhold mellom dyr, landskap og reineier.
Samtale med arkitekt og journalist Astrid Fadnes som moderator.
Gisle Løkken, arkitekt, 70°N arkitektur, med innlegget Landskap som kunnskap - byen som landskap tok oss gjennom begrepet ‘landskap’ – fra sin opprinnelige betydning av et territorium, til i dag å omfatte det meste av fysiske rom og overflater, og kognitive forestillinger. Vi kan definere omgivelsene gjennom beskrivelser, sammenstillinger og av lag av ulike interesser og kunnskap, der privat eiendomsrett definerer et politisk og økonomisk ’matrikkellandskap’ som setter premisser for økonomisk utvikling, byutvikling og hvem som har rett til å bruke de ulike deler av byer og landskap. Som motkraft til en ensidig økonomisk makt, kan det settes svake stemmer som også omfatter fugler og dyr – eller andre fortellinger og forestillinger av ikke-materiell karakter – momenter som burde diskuteres sterkt i forhold til oppbyggingen av det nye museet og dets omgivelser.
Thomas Juel Clemmensen, professor i landskapsarkitektur, UiT, presenterte sitt innlegg Landskapsarkitektur i antropocen – rom for biologisk mangfold. Juel Clemmensen viste til at klimakrisen for en stor del skygger for krisen som ligger i tap av natur og biologisk mangfold. I tillegg er naturen i konstant forandring, feks erosjon, og trenger forandring, mens «mennesket har det ikke like nemt med forandring», og løftet frem littoralsonen som allmenning – sted for menneskelig sosial interaksjon og biologisk mangfold i alle sine soner: terrestrial, supertidal, tidal og subtidal. Viste eksempel på studentarbeid i littoralsonen på Nord-Tromsøya som introduserte nye og medierende overgangssoner av littoral økologi, mellom industrien og det menneskeskapte landskapet, og det naturlige landskapet.
Kristin Tårnes, kunstner, med innlegget Hverdagslige framtidsfabuleringer viste Tårnes eksempler på hvordan kunstnerisk praksis og metodikk kan brukes i undersøkelsen av byrom i forandring, med et filmverk med samme tittel. Hverdagsaktiviteter som vanligvis utføres i et naturlandskap ble i samarbeid med kunstnerkollega Kristina Junttila utøvd på et urbant og industrielt sted i forandring: Verftstomta i Tromsø. Skitur, picknick, topptur og teltovernatting og slutlig evakuering med båt diskuterte kvaliteter, tilhørighet og tilgjengelighet. Tårnes diskuterte også med utgangspunkt i et filmverk om Østsamisk museum i Neiden og uttalelser i samband med problemer med bygget, om at de underjordiske må spørres om lov, aspekter av inngripen i landskapet og de stemmer som blir hørt i prosessene.
Arild Eriksen, arkitekt, Fragment, utgikk i sitt innlegg Handlingsrom for stedsutvikling nedenfra fra ulike eksempler på alternativ boligutvikling, og diskuterte muligheter og forutsetninger for andre typer boformer. Han viste ulike eksempler på boliginitiativer som gir muligheter for ulike grupper til boligetablering. Beskrev vanskelighetene som ligger i å finne egnede tomter, og få utviklet prosjekter i samarbeid med kommunen – fra prosjektskisser og stor interesse, til faktisk bygging – beskrevet som ’elefanten i rommet’ – det hinderet som oppstår i vårt økonomiske system, når man ønsker å realisere alternative prosjekter. Viste eksempel fra Lademoen i Trondheim, der det er utformet en egen boligeksperimentell plan for et ’by-økologisk’ område som tillater selvbygging og utprøving av alternativt eierskap og alternative boformer.
Samtale med moderator Leif Magne Tangen.
Samtalen fortsatte med mingel og tapas. Vi er veldig glade for det store fremmøtet og for de tanker, refleksjoner og kunnskap som ble delt.
Ollu giitu!
