2024/08/28

The art project for Čoarvemátta

The art project for Čoarvemátta – the Sámi High School and the Sámi National Theatre Beaivváš in Guovdageaidnu / Kautokeino, takes as its point of departure art which is deeply rooted in the Sámi world perspective and in traditional knowledge.

The Sámi National Theatre Beaivváš presents stories and theatre performances from a Sámi world perspective, while the Sámi High School and Reindeer Husbandry School provides tuition in traditional knowledge, culture and language to Sámi youth. The overarching curatorial approach for the art project is based on two concepts or values that are both fundamental and deeply rooted in Sámi cultural understanding: vuoiŋŋalašvuohta, Sámi spirituality, and árbemáhttu, traditional knowledge.
Particular emphasis is placed on the representation of different geographical areas within Sápmi and selected artists that work with diverse approaches to traditional knowledge and spirituality - and to demonstrate the range and boundary-breaking aspects of Sámi art, from traditional duodji (Sámi handicrafts) to conceptual contemporary art.
 
It has been an honour and pleasure to work with the curators, the artists and duojárat and KORO / Public Art Norway – thanks for a great collaboration and congratulations to you all!

Artists and duojárat:
Rámavuol Elle Bigge - Sáráhkká, Juoksáhkká ja Uksáhkká - in collaboration with Merethe Ella Márjá Kuhmunen 
Fredrik Prost - Máttaráddjá, Meantaš and Beaivvi nieida / The bear, the reindeer stag and the daughter of the sun 
Britta Marakatt-Labba - Miin Duoddarat / Our plains
Elle Valkeapää - Šiella
Máret Ánne Sara - Gapmu
Laila Mari Brandsfjell (coming in 2025)
Iver Jåks - Beaivi ja biegga / Sun and Wind (1996)
Aage Gaup - Girdinoaiddi loddi / Bird of the Flying Shaman (1988)

Curators:
Monica Milch Gebhardt with Anniina Turunen and Joar Nango 
 
Production of the grand drape: Big Image 














2024/08/21

Čoarvemátta – the new Sámi National Theatre & the Sámi High School and Reindeer Herding School

Čoarvemátta – the building housing the Sámi National Theatre Beaivváš & Sámi High School and Reindeer Herding School / Beaivváš Sámi Našunála Teáhter & Sami joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla / opened in Guovdageaidnu / Kautokeino, Sápmi / Northern Norway on August 21.

The project is developed in collaboration between the artist Joar Nango, the architectural firms Snøhetta and 70°N arkitektur, and is built by the entrepreneur Econor, for the client Statsbygg

2024/01/15

Partnerships for Change publication

The paper Re-framing agencies: 'production' of non-human subjects in contested territories – counteracting ecological deprivation by Magdalena Haggärde and Gisle Løkken, presented at the UIA World Congress of Architects 2023 in Copenhagen is now published by Springer Nature in Design for Partnerships for Change – Proceedings of the UIA World Congress of Architects Copenhagen 2023,
editors: Sandi Hilal, Merve Bedir, Mette Ramsgaard Thomsen, Martin Tamke

Proud, delighted and honoured to be part of this project – more than a publication and a conference science track; a collective cultivated by Sandi, Merve & co, sharing knowledge, experiences and ideas for partnerships for change in a truly profound and radical way. 






2023/11/29

Ribas Piera International Prize for Landscape Architecture Schools to The Arctic University of Norway

The Arctic University of Norway has won the Ribas Piera International Prize for Landscape Architecture Schools at the Barcelona International Landscape Biennial

As part of the teaching team Magdalena, together with colleague Kjerstin and students Didrik, Sofie and Sverre, represented the landscape master program of UiT.

From the jury announcement:

The Arctic University of Norway presents a curriculum anchored in ecological, cultural and economic reality that draws on history, legislation and assessment processes to independently identify the problems of each project. 

Article in Arkitektur: Internasjonal pris til landskapsutdanningen i Tromsø





2023/07/02

UIA World Congress of Architects in Copenhagen

We are happy to be in Copenhagen to present our paper at the UIA World Congress of Architects as part of the science track:

Design for Partnerships for Change - Re-framing Agency

With our paper and presentation:
Re-framing agencies: ‘production’ of non-human subjects in contested territories: counteracting ecological deprivation.

2023/02/01

FAKTUR journal essay

We are excited to have contributed to this new issue of FAKTUR with the text ’Continuity and Change - Consideration of Urban Littoral Ecology’ by Magdalena Haggärde and Gisle Løkken - and honored to be represented on the cover and the beautiful poster. In the essay Tromsø Waterfront Lab and the Open Day are used as a case.





Thank you very much to the editors Pep Avilés and Matthew Kennedy and the editorial board.

Congratulations to you and everyone collaborating to make the publication possible.

Thanks also for support to DOGA and KORO.

The journal is available through Motto Berlin.



Repost @faktur_journal
Hi, it’s been awhile.

We’re extremely excited to report that FAKTUR 04 is complete and will soon be available for purchase.

This issue features articles by Eric Höweler of Höweler + Yoon; Lluís Alexandre Casanovas Blanco; Emma Leigh Macdonald and Ben Goldner; Alessandro Orsini and Nick Roseboro of Architensions; and Magdalena Haggärde and Gisle Løkken of 70°N arkitektur. Book reviews by Daphne Bakker, Florencia Alvarez Pacheco, André Tavares, and our own assistant editor Matthew Kennedy.

Cover image by Ingun Alette Mæhlum (accompanying Magdalena and Gisle’s text).

Thanks to our fabulous editorial board: Pedro Ignacio Alonso, James Graham, and Ines Weizman. Special thanks also to Catarina de Almeida Brito, Hayley Eber, Mehrdad Hadighi, and Marina Otero.

We are grateful for the ongoing collaboration with our designers, Oficina de Disseny, our copy editor John Wreidt, and our image editor Josep X. Tulleuda Nieto.

The publication of this issue was made possible by the ongoing support of numerous institutions — the Stuckeman School, Penn State University; GSAPP, Columbia University; the School of Architecture, UT Sydney; and the Centre for Documentary Architecture, Bauhaus-University, Weimar — as well as by Mr. Robert P. O’Hara and Ms. Maureen A. O’Hara. And, of course, this issue would not have been possible had we not been fortunate enough to receive a generous organizational grant from The Graham Foundation for Advanced Studies in the Fine Arts.








2022/04/22

Layered Landscapes Lofoten in Landscape Architecture Europe #6

Layered Landscapes Lofoten is represented in the newly published Landscape Architecture Europe #6 – Second Glance.

About the book:

This sixth edition in the Landscape Architecture Europe series (LAE #6) presents and reflects on 63 contemporary projects from all over Europe. They demonstrate the ability of landscape architects to come up with convincing conceptual and physical answers to burning questions – by responding sensitively to sites and their various life forms, and by translating abstract sustainability ideas into spatial solutions. 

This richly illustrated book offers food for thought on – and a second glance at – four landscape architectural ambitions: to counter the climate crisis and other challenges, to develop the long-standing European tradition of public space, to enhance people’s empathy for their social and natural lifeworlds, and to conceive just and healthy urban futures. 

2021/12/02

Landscape architecture students of the (sub)Arctic

 

The latest issue of Arkitektnytt includes an article on the Landscape Academy in Tromsø illustrated with our master students on their field trip to Lofoten and Bodø – here Rebecca Gjelstad, Karl Inge Rosen, Bilal Mohammad Khushi, Caitlin Paridy, Tale Marker, Sverre Drange Sletten, Zhenkun Lai and Aniella Sophie Goldinger outside KaviarFactory in Henningsvær

2021/10/27

Crisis as condition?


Crisis as condition? Exploring the new notion of urban vulnerability, resilience and response
is the title of the session at Storbykonferensen 2021 where Gisle participates with the lecture “New horizons for urban development” – Sustainable countermeasures against forty years of neo-liberal urban development in coastal cities Wednesday October 27.





2021/06/30

Čoarvemátta winning!

We are proud to be part of the winning dream team with our proposal Čoarvemátta for the new Sámi National Theatre & the Sámi High School and Reindeer Herding School in Kautokeino: Beaivváš Sámi Našunála Teáhter & Sami joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla.





From the jury report: 'Prosjektet Čoarvemátta har lyktes å skape et helhetlig samisk kulturuttrykk som er svært godt egnet for bruken. Det er tatt i bruk både visuelle symboler og godt tilrettelagte arealer inne og ute for utøvelse av samiske tradisjoner i en stedstilpasset kontekst. Prosjektet har en svært god løsning for ivaretakelse av et samisk kulturuttrykk.' 

 More information to be announced soon.

2020/11/09

Public Hearing - Tromsø Waterfront Lab




Fredag 30. oktober ble merknadsdokument i fire deler overlevert fra 70°N arkitektur + Berit Steenstrup / Tromsø Sjøfront Laboratorium til Tromsø kommune:

A: KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

B: MERKNADSVERKSTED - merknader fra innbyggere i Tromsø

C: TSL ÅPEN DAG - kunsten å gi et sted mening

D: PLAN 0225 - kommentarer og analyser av planbeskrivelsen


The response from Tromsø Waterfront Lab to the Tromsø Municipality public hearing for the proposed city centre plan was delivered Friday October 30.




2020/09/29

Samfunnsplanlegging i et paradigmeskifte?

Samfunnsplanlegging i et paradigmeskifte? 

Hva er samfunnsplanleggingas rolle i spenningsfeltet mellom økologisk bærekraft og økonomisk vekst? 


Politisk redaktør Skjalg Fjellheim går i en kommentarartikkel 28. september hardt ut mot samfunnsplanleggingsmiljøet ved UiT, som han mener har glemt UiT’s mandat, nemlig å «skape vekst og utvikling i nord. Ikke for å gjøre Nord-Norge om til en uberørt naturpark». Bakgrunnen er en kronikk der Astrid Maria Cabrera etterlyser mer radikale endringer for reiselivet post-korona; et reiseliv som tar mer hensyn til natur og ansvaret vi har for å nå klimamålene.  Dette reiser et viktig spørsmål: Hva er samfunnsplanleggingas rolle i spenningsfeltet mellom økologisk bærekraft og økonomisk vekst? 

Alt ser enkelt ut i en teoretisk verden, skriver Fjellheim. Nei, det gjør ikke det. Verden ser derimot svært sammensatt og kompleks ut. Stadig flere kunnskapsmiljøer advarer mot storstilt nedbygging av natur. «Vi sager over grenen vi sitter på dersom vi ikke innser at fungerende natur er selve grunnlaget for vår eksistens», skriver biologene Dag O. Hessen og Anne Sverdrup Thygeson i en kronikk i NRK sist uke. De advarer mot at naturen alltid blir salderingspost for stadig nye arealbehov. Diskusjoner om tålegrenser må tas, og ikke knebles i karikerende vendinger. Tendensen i det offentlige ordskiftet til å konstruere et skille mellom idealister og realister, der de som er for utbygginger karakteriseres som realister og de som argumenterer for vern av natur som følelsesstyrte idealister, bidrar ikke til konstruktive debatter.  

Ulike synspunkter må tåle kritiske diskusjoner, og her spiller akademia som en konstruktiv og samfunnskritisk stemme en stor rolle. Det er vår plikt å oppmuntre til en diskusjon om tålegrenser og nedbygging av natur. Å erkjenne at naturen har egenverdi, og planlegge for det, er ikke synonymt med at næringsutvikling skal stoppe opp. Det handler om å hele tiden sette fokus på vår tids store dilemma – hvordan vi kan skape gode samfunn samtidig som vi tar hensyn til naturens og klimaets tålegrenser.  

Samfunnsplanleggingas ansvar 

Formålsparagrafen til Plan- og bygningsloven sier: “Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.”  Videre listes det en rekke hensyn som kan stå i motstrid til hverandre, som sikring av landskap og jordressurser, og tilrettelegging for verdiskaping og næringsutvikling (§3). Videre har regjeringa klare forventninger til at regional og kommunal planlegging skal adressere fire hovedutfordringer, der økologisk bærekraft og velferd troner på toppen. Hvordan tenke nytt om økonomisk vekst i dette bildet? Hva er bærekraftige investeringer?  Spenninger arter seg ulikt og med ulik intensitet, og det er vel ikke overraskende at intensiteten øker i den krevende jobben med å realisere klimamålene. Det krever innovasjon, noe som gjerne oppstår i en ny og uventet situasjon, et mulighetsvindu for nye løsninger. Det er dette mulighetsvinduet Cabrera peker på at “post-corona-situasjonen” er, eller kan bli.  

Kravet om innovasjon stiller planlegging overfor helt nye utfordringer, ikke minst i brytningen mellom økonomisk vekst og økologisk begrensing. Planlegging er også et redskap for å utvikle visjoner og strategier for alternative fremtider – om man er villig til å bruke det. Planlegging handler om å forestille seg nye framtider – og om evne til å transformere politiske verdier til konkret handling. I undervisningen vektlegger vi forståelser av at planleggingen må bli mer pro-aktiv, fleksibel og åpen for alternative muligheter. Den må også være mer sensitiv overfor kompleksiteten i disse utfordringene for å evne å utforme levedyktige kompromisser. Samtidig tar vi opp spørsmål om dette i forskningen, innenfor f.eks. reiseliv, medvirkning, boligplanlegging, byutvikling og eksperimentell planlegging. 

Å skape gode vilkår for trygge arbeidsplasser på små og store steder er et sentralt mål for samfunnsplanlegging, og det å utforske vilkårene for at folk kan leve godt i vår landsdel en viktig oppgave for samfunnsforskninga ved UiT. Å planlegge for en bærekraftig framtid har inspirert oss til å ta fatt på kompliserte spørsmål: Hvordan skaper vi gode og inkluderende byer og lokalsamfunn? Hvordan legger vi til rette for omstilling til lavkarbonsamfunnet? Hvordan sikrer vi gode medvirkningsprosesser? Hvordan håndterer vi konflikter? Og: hvordan legger vi til rette for næringsutvikling og innovasjon lokalt, slik at steder kan ta grep om egen utvikling?  

Vi vil gjerne sende Fjellheims utfordring i retur: Opplever Nordlys at de gjennom sin polemiske debattform bidrar til en balansert og relevant samtale om og for landsdelen? 

Utvikling = nedbygging av natur? 

Selvsagt er arbeidsplasser og et variert og mangfoldig næringsliv sentralt i all samfunnsplanlegging. Men heller enn å fundamentere den faglige debatten på at vekst som innebærer nedbygging av stadig nye naturområder blir stående som eneste alternativ for nordnorske samfunn, slutter vi oss til å se situasjonen som et mulighetsvindu for nye løsninger.  

Vi ser at radikal omstilling er viktig i møte med en krisesituasjon. Strategier trengs også for å møte økologiske kriser.  Når det skal planlegges i en slik krisetilstand, stilles det enda større krav til kunnskap og presisjon, og synliggjøring av liv og økosystemer som naturen rundt oss består av. Tradisjonen for å planlegge på denne måten er kort. Planverktøyet betraktes ofte som et instrument for å ’få lov til å bygge’ – og kan tilpasses og justeres helt til man har oppnådd hensikten. Vi ser det spesielt i store vind-industriprosjekter langs hele kysten. Konsekvensutredninger har blitt investorenes verktøy, også i de siste rundene av AC-prosessen.  

Planlegging etter økologiske prinsipper betyr å ivareta tause aktører som planter, dyr, myr, historiske rettigheter og kulturarv –på linje med mer høylytte aktører. Planleggerne må derfor søke kunnskap på nye måter, og planprosessen må handle mer om å samarbeide mot strategiske mål enn å skape konflikter og konkurranse. 

Polarisering av debattene 

Fjellheim lurer på om samfunnsplanleggingsmiljøet greier å levere balansert og relevant kunnskap om og for landsdelen. Gjennom forskning og undervisning søker vi kontinuerlig å vise mangfoldet av - og motsetninger mellom - interesser og hensyn i plan- og utviklingsprosesser. Vi er stolte over å utdanne unge mennesker som evner å tenke konstruktivt og kritisk rundt sammensatte utfordringer. Vi vil gjerne sende Fjellheims utfordring i retur: Opplever Nordlys at de gjennom sin polemiske debattform bidrar til en balansert og relevant samtale om og for landsdelen?  Vi trenger å utvide disse dialogene, ikke å polarisere og dermed lukke dem. Elfenbenstårnmetaforen er lite velegna for å invitere inn nye unge stemmer i diskusjonene vi trenger å føre, om framtida for både folk og landskap i nord.

2020/08/28

Instrumentell estetikkforståelse versus relasjonell arkitekturkompetanse som premiss for god arkitektur

Gisle foreleser under tittelen Instrumentell estetikkforståelse versus relasjonell arkitekturkompetanse som premiss for god arkitektur på dagens NAL-kurs Hvordan bør estetikk behandles i byggesaker?

(Gratis streaming for NAL-medlemmer.)